skip to main |
skip to sidebar
I går gikk starten for årets "Craft MTB" eller "Terrengstyrkeprøven" eller hva de nå kaller det; rittet fra Trondheim til Oslo som ikke følger den letteste veien på asfalt. Noen og sytti mil, seks etapper. Jeg var på plass ved start for å ta noen bilder, og jeg kjente det kriblet litt i beina når jeg så alle de som stod klare til start med nypolerte sykler, fulle drikkeflasker og bananer på baklomma.
En eller annen gang hadde det vært gøy å deltatt. Kanskje sammen med Linda? Vi snakket såvidt om det i går, men det er langt unna noe "ja, dette må vi prøve". Vi begynte begge med sykling i fjor, og har begge to ganske mye å gå på når det gjelder å kjøre på sti og i teknisk knotete terreng. Men kanskje en gang?
Flere bilder på Zenfolio.
I godt og vel en sesong har jeg kjørt på et sete jeg mente var et veldig godt sete. Det var ikke vondt å sitte på, og det gjorde jobben. Med SLR XC Gel Flow har jeg fått en ny forståelse av hva et godt sete er. Det er svært behagelig å sitte på, selv over lang tid. I tillegg er det relativt lett, og så har det kevlar-forsterkninger på utsatte steder. Det er jo et XC-sete, tross alt.Selle Italia SLR XC Gel Flow er ikke av de mest diskrete setene jeg har sett. Overflaten er glatt og skinnende sort, med en tynn rød stripe, og ”kevlar-fargede” kanter bak på siden. Setet har derfor en viss ”bling-faktor”, men ikke så mye at det bikker over.
Følger den tragiske saken der en ung jente ble påkjørt og drept i går, og leste på adressa.no at yrkessjåfør og syklist Kristian Sæter mener at biler bør ha vikeplikt for syklister. Innforstått at dette IKKE er situasjonen i dag. I forskrift om kjørende og gående (trafikkregler) §7 punkt 3 heter det at "Kjørende som vil svinge, har vikeplikt for gående eller syklende der det skal kjøres inn". Videre heter det i punkt 4 at "Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen". Jeg leser dette som at kjørende per i dag HAR vikeplikt for bl.a. syklister. Hvis denne tolkningen av loven er riktig, er jeg redd det er mange som går rundt med en feilaktig oppfatning om at man IKKE har vikeplikt for folk på sykkel. Mange tror (feilaktig) at man må gå av sykkelen for at bilene skal ha vikeplikt, selv på grønn mann i fotgjengerfelt. Artikkelen i dag underbygger slik jeg ser det denne feiloppfatningen; GITT at loven kan tolkes på denne måten. Det hadde vært veldig interessant om Adressa kunne gått videre med denne saken, og fått noen fra f.eks. Vegvesenet e.l. til å komme med en klar og tydelig uttalelse om hva som faktisk er riktig. Hvis det er slik at bilister som skal svinge til høyre har vikeplikt også for syklende (jfr loven), bør dette være en viktig opplysning å få bragt ut til folket.
Tirsdag 9. juni kjørte jeg Ila-Skistua bakketempo, bedriftsritt. Møtte opp litt seint og fikk startnummer 110. Med 30 sek startintervall ble det derfor ganske lenge å vente til start. Fikk varmet opp litt, men ikke så godt som jeg burde, det korte rittet tatt i betraktning. Men det gikk da greit. Fra start til 60-skiltet etter Ferista brukte jeg 10:10, derfra opp 14:30. Det betyr ny pers på hele distansen, og ny pers fra Ferista til Skistua.
En snartur ut i marka i dag. Sola var av og til framme, men det var likevel bittelitt kaldt. Satt på stupebrygga på Kyvatnet og så på endene som padlet rundt utpå vannet. Var deilig å bare sitte der. Og så fikk jeg tatt noen bilder med det nye objektivet, blant annet dette (1/60 f4.5 på 100 ISO).
Jeg har lenge gått og sikla på et lyssterkt objektiv til 40D'en, uten å greie å bestemme meg helt. Var lenge inne på tanken om et Canon 50mm f1.8, men jeg ville helst ned på 28mm eller 30mm. Kjøpte Sigma 17-70mm f2.8 på jobb, og har vært veldig fornøyd med det. Men der har man f2.8 kun på 17mm. Likevel har jeg blitt vant til objektiv med bra lysstyrke, og ville nå ha et eget et.
Sigma AF 30mm f1.4 EX HSM DC er et av objektiv for digitale cameraer (derfor DC). Det har redusert bildesirkel, så det passer ikke på 1.3x eller fullformat DSLR. Men for mitt 1.6x er det perfekt, og det gir i praksis et objektiv på fast 50mm.
Jeg gleder meg til å bruke det aktivt, spesielt til portrettfotografering og innendørs foto i beskjedent lys.
Onsdag 3. juni kjørte jeg Trøndercup-ritt på Skogly. Det var sinnsykt morsomt! Løypa var ca 2.5 kilometer lang, og det skulle kjøres 4 runder (egentlig 5, men løypa var så våt). Det var veldig tungt terreng, men innimellom noen korte, lynraske gruspartier. Bra for meg som ikke er SÅ god på teknisk sti, men som kan tråkke til i enklere terreng.
Lærdom gjort denne gangen: Tør å kjør. Jeg la meg høflig bak folk jeg trodde var raskere enn meg, og tapte litt på det. Det var ikke før mot slutten jeg turte å kjøre forbi, og da i de lette gruspartiene. Tenkte som så at hvis jeg får noen meter før vi går inn på sti, så går det greit. Sånn burde jeg tenkt fra start! Note to self: Vær tøffere i hodet. Varm opp bedre. Tør å kjør på 90-95 % av HFmax fra start.
Resultatliste.
Var inne på terrengsykkel.no for å lese siste nytt fra terrengsykkelnorge, og kom over en kort artikkel om Markatråkket. Der så jeg et bilde som det var noe kjent med, og jaggu var det ikke et av bildene Linda tok mens hun stod og ventet på at jeg skulle komme i mål! Lo godt når jeg så hvem som var fotograf...
Markatråkket 2009 er vel unnagjort, og tida ble som headingen sier, 03:41:43. I en tidligere tråd skrev jeg om hva jeg trodde målet for rittet kunne være, ut fra fjorårets resultat og det faktum at løypa var forlenget med 6-7 kilometer i år. Der skrev jeg at 3:30 på en god dag var et friskt mål, at jeg ville være fornøyd med en forbedring, og at det ville bli noe drit hvis jeg brukte lenger tid enn i fjor. Jeg kjørte ca 4 minutter raskere i år, som betyr en ganske åkei forbedring løypeendringene tatt i betraktning.
Men det kunne blitt så mye bedre... Fra start tok jeg det ganske pent. La meg omtrent midt i feltet og bestemte meg for å gå opp de bratteste kneikene mot Liaåsen. Det er jeg glad jeg gjorde, for det ville blitt forferdelig tungt å mase på lette gir med flere titalls mer og mindre dyktige syklister rundt seg. Jeg så flere som insisterte på å sykle, og jeg tror det var mange av dem som gikk sure relativt fort. Var mange som datt fort av, i hvertfall.
Ned mot Klæbu og Nordset kjørte jeg veldig kontrollert og rolig langt framme i en ganske rask gruppe. Tok én føring, men det var andre som var mer utålmodige enn meg som jobba frenetisk i front. Ingen grunn til å krangle på sånt, og da var det bedre å ligge bak.
I den nye traséen i Vassfjellet ble det stor strekk i feltet, og kroppen min begynte omsider å våkne ordentlig. Jeg hadde sterke, fine bein, og kjørte ganske striks på puls for ikke å gå stiv. Tok jevnt og trutt igjen folk, og følte jeg hadde en god tid innen rekkevidde. Ved Tanemsstien var jeg alene, og hadde som mål å kjøre inn en gruppe som jeg visste lå foran og som kunne kjøre sterkt på asfalten tilbake mot Bratsberg. Men så. PANG! Med ett fikk jeg krampe i lårene, begge to samtidig, både foran og bak. Måtte av sykkelen og tøye flere ganger, og ute på asfalt og grus igjen var det bare så vidt det gikk fremover. Ble tatt igjen av mange folk jeg hadde passert for lenge siden, og da var jeg så forbanna at jeg holdt på å hive sykkelen til skogs.
Fra Klæbu til Bratsberg kirke gikk det smått. Kjørte på lav puls, lette gir og i saaaakte fart. Vel i mål fikk jeg konstatert at flere av de som tok meg igjen når jeg stod der med krampe hadde kjørt på tider ned mot 3:30, og jeg er temmelig sikker på at jeg hadde kjørt på 3:30 hvis ikke krampa hadde tatt meg. 5-6 ganger av sykkelen i ca ett minutt hver gang, pluss all den tida jeg tapte på lompekjøring de siste 25 kilometerne ville utgjort mer enn de 11 minuttene jeg kom bak tre og en halv time. Forbanna drit altså. Men men. Her er alle resultatene.
Flere bilder på Zenfolio.
