Åre - Påska 2008

Patetisk

Er det mulig? Når avtroppende statsråd Manuela Ramin Osmundsen er avslørt som en løgner, kommer mannen hennes løpende med en patetisk forsvarstale sendt på e-post til landets aviser. Det må vel være patetisk nok å bli tatt med buksene nede i en sak som egentlig ikke er så stor (i lille Norge er det vel nesten uunngåelig at noen kjenner noen i et nettverk av kompetente folk i hovedstaden), men når mannen i tillegg febrilsk prøver å rette opp inntrykket så blir det hele absurd. Det er jo ingen tvil om at dama har holdt tilbake viktige opplysninger, til og med overfor sjefen over alle sjefer (Jens), og da blir det på grensen til komisk at mannen sender en e-post der han hevder at dette er oppspinn. Når han i tillegg legger skylda på "usiviliserte krefter" og antyder at fruen er skviset ut på grunn av hudfargen, lurer jeg på hva det er han tenker med. Tror han ikke at en hvilken som helst annen bløffmaker ville blitt avslørt og skviset ut?

I følge Terje Osmundsen spør Manuela seg nå om nordmenn har et annet syn på vennskap enn det hun selv har. Det er egentlig revnende likegyldig. Poenget er etter mitt syn ikke om de to var bestevenninner, perlevenner, omgangsvenner, bekjente, sjelevenner eller elskerinner for den del. Poenget er at dama prøvde å bløffe seg unna en ubehagelig sak.

Lysere

I dag var det jammen merkbart mye lysere ute. Hadde ikke tenkt på det før i dag, men så plutselig kom jeg på det på vei hjem fra jobb. Klokka var over fire, men det var lyst. Og etter litt mat dro vi opp i marka og gikk på ski, og det gikk helt fint uten hodelykt opp til Elgsethytta. Skulle ønske det var 15 kvelder i uka man kunne bruke på sånt, men fortsatt bare 5 dager man skulle på jobb...

Jul

Så ble det plutselig jul igjen. Og denne gangen kom den virkelig brått på. Tidlig i desember hadde jeg ei lang liste over ting jeg skull kjøpe i julegave til mor og far, søster, svoger, nieser og kjæreste. Men så begynte de andre også og kjøpe gaver, og mine alternativer ble stadig færre. Til slutt var det ingen vits i den lista, fordi noen andre hadde kjøpt alt som sto der til den som hadde ønsket seg det, og jeg fikk det plutselig travelt med å finne på noe nytt. Nå er gavene trygt i hus, og det begynner endelig å ligne på julestemning.

Nå er besteforeldre besøkt, lys tent på kirkegården, vi har møtt onkel og ønsket god jul, så nå er det bare å begynne å forberede seg på ribbe, rødkål og kanskje et glass vin. Det blir digg...

God Jul!

Paranoid

På flyplassen blir man nå bedt om å legge fingeren på en dings som registrerer fingeravtrykket når man leverer bagasjen. Ved ombordstigning skal man liksom legge fingeren på en tilsvarende dings som kobler bagasjen mot den som faktisk sjekket den inn. Ved ombordstigning er det imidlertid valgfritt om man gir finger'n eller om man viser vanlig legitimasjon. Men ikke ved innsjekking av bagasje.

Jeg kan ikke annet enn å bli superskeptisk til dette. Her er det "noen" som registrerer mitt fingeravtrykk i en database, kobler avtrykket til mitt navn, min adresse, mitt telefonnummer osv. Ser for meg at dette samles i en gedigen database som PST, CIA, NSA og gud-vet-hvem har tilgang til, og som i tilfeller der "noen" frykter for rikets sikkerhet garantert kommer til å bruke for å finne folk.

SAS sier riktignok at dette er ting som slettes når flighten er gjennomført, men jeg er nå jaggu ikke helt sikker. Det må jo være en gullgruve for de som driver og leter etter kriminelle dette her. En ting er at man uansett må legitimere seg, men med en gang man gir fra seg fingeravtrykket så har man samtidig gitt fra seg en av de tingene som nesten umulig kan forfalskes.

Tenk deg følgende: En grusom terrorhandling rammer Norge. Myndighetene mistenker at de(n) skyldige har vært innom en flyplass, og skjønner fort at tilgang til SAS sin fingeravtrykk-database raskt og enkelt kan gi svaret på hvem det var som utførte faenskapet. Og hva sier SAS dersom PST og Forsvarsdepartementet banker strengt på døren? Værsågod, forsyn dere...

Orkidé - EOS 40D prøves for første gang

In the sky

"Vi har begynt innflyvning mot Oslo Lufthavn Gardermoen, og forventer å være på bakken i løpet av 10-12 minutter. Gardermoen melder om sørøstlig bris, temperatur på 7 grader, lett regn i perioder og lavt skydekke".

No kidding.

Gardermoen ligger jo faen meg midt inne i en sky. Helt utrolig. Av alle liksom-smartinger, hvorfor måtte de liksomste smartingene være de som fikk bestemme hvor vi skulle bygge ny flyplass?

"Skal vi se, hvor kan det lønne seg å legge denne flyplassen... hm... der har vi masse skog ja, ganske usentralt, og i en dump. Fine greier. Burde kanskje ringe Meteoroligisk Institutt og høre om det er ideelle tåke-forhold der".

Liksom-smarting: - Hallo ja, er det gode tåkeforhold på Gardermoen?

MI: - Jadda, der er det ypperlige tåkeforhold. Du skal lete lenge etter en plass med mer tåk...

Liksom-smarting: - Topp! Mange takk for hjelpen!


Og dermed er vi stuck med en flyplass som skaper et helvetes kaos gjennom nesten hele vinteren.

Long time no write

Nå er det jaggu lenge siden jeg har knota ned noe fjas her. Siden denne bloggen har litt sånn tur-preg betyr vel det ganske enkelt at det er altfor lenge siden jeg har vært på tur. Må finne på noe snart...

Var forresten å klatra for et par uker siden. Det var en opplevelse preget av skrekkblandet fryd. De som kjenner meg vet at jeg egentlig har seriøs høydeskrekk, noe jeg pådro meg i min tidligere klatrekarriere. Det var derfor ganske kult å se at jeg gradvis kom lenger og lenger opp i veggen på klatresenteret til Ute (gamle Gekko). Manglet ikke så mye på å være helt oppe, og satser på å dunke hodet i taket neste gang. Sigurd og Linda bryr seg ikke så hardt om høyder, og er mer opptatt av teknikk og balanse og sånt. Heldiggrisene.

Bildet er lånt fra hjemmesida til Ute, og viser klatrehallen. Har tegna inn den ruta jeg turte å klatre lengst i. Husker ikke graderinga, men jeg mener det kunne ha vært 5-. Eller var det kanskje bare 4+...

Risk-I-Air

Jeg har begynt å sette av deler av lønna mi hver måned, med etablering av et nytt flyselskap som målsetting. Selskapet skal hete "Risk-I-Air". Årsaken til navnevalget er åpenbar: Her skal det ikke være ett eneste sikkerhetstiltak. Man kjøper billett og går ombord. Thats it. Dermed er det fritt fram for å ta med både neglefil, solkrem, barberskum, shampo, balsam og bodylotion. Selv om det kan virke skremmende at hvermansen kan ta med seg slike åpenbare trusler mot egen og andres sikkerhet, oppveies denne ulempen mot all den tid man sparer på å slippe køen gjennom sikkerhetskontrollen.

Terror vil ikke være noe problem. For hva kan en terrorist oppnå? Flyenes cockpit'er skal være uinntakelige, så det å overta kontrollen og styrte flyet er ikke et alternativ. I verste fall kan hele flyet bli sprengt av en bombe, men det blir nok et for lite mål for verdens terrorister som tross alt må toppe 9/11 for å ha det minste kred blant sine terror-kolleger.

Man står dermed igjen med et flyselskap der man kan reise kjapt, trygt og billig. Genialt?

Morgenstund

Utsikt fra jobb, en morgen i oktober. Gleder meg til de sprenger den stygge sykehusblokka i filler.