03:45:09

Foto: Reidar Sether

Så var mitt første ritt unnagjort. Syklet Markatråkket 15 minutter raskere enn det som var målsetningen, men er likevel ikke helt fornøyd. For det første var girene så kranglete at jeg i vel 3 mil kunne kjøre bare på den lille og den store skiva foran. For det andre så var jeg ikke helt ferdig når jeg kom i mål, hvilket betyr at jeg kunne tatt ut enda mer underveis.

Grunnen til at girene kranglet vet jeg ikke helt sikkert, men det er i hvertfall klart at en blanding av våt jord, gjørme, våt grus og sand ikke er en gunstig kombo for kjede og girveksleren bak. Før rittet var alt skinnende rent, så jeg regnet med at problemet ikke skulle komme tilbake. Men jeg gjorde kanskje en bommert da jeg smurte med olje for tørt føre, når det tidvis var veldig bløtt underveis. Nesten litt komisk hvis det er en av årsakene; da går det faktisk an å bomme på smurningen også på sykkel!

I ettertid angrer jeg på at jeg ikke kjørte bittelitt hardere gjennom hele løypa. Det er selvsagt lett å si nå, men likevel… Fra halvkjørt løp (i stigningene opp til Vassfjellet) løsnet det skikkelig i kroppen, og den tunge, kvalmende følelsen jeg hadde kjørt med fra start ga seg. Det var en sinnsyk opptur, og utforkjøringen ned gikk som en drøm. Men derfra og inn burde jeg dratt på mye mer. I bakkene fra Bratsberg kirke og inn til mål (og dem var det jo relativt mange av), kjørte jeg forbi ganske mange andre. Og beina føltes gode. Lite syre, ingen krampetendenser.

Næringsinntaket fungerte veldig bra, selv om det var vanskelig å spise mye når intensiteten var så høy (snitt på 77% av maks). 2 bananer og 1 energibar gikk med, samt halvannen liter Protonic og vel en liter vann.

På en dag uten regn, med fungerende gir og den erfaringen jeg nå har, er 03:30 absolutt innen rekkevidde...

Bilder fra rittet:
* Foto: Reidar Sether
* Foto: Jørn Dahl-Stamnes
* Foto: Anders H. Bjørgan/NRK