Var forresten å klatra for et par uker siden. Det var en opplevelse preget av skrekkblandet fryd. De som kjenner meg vet at jeg egentlig har seriøs høydeskrekk, noe jeg pådro meg i min tidligere klatrekarriere. Det var derfor ganske kult å se at jeg gradvis kom lenger og lenger opp i veggen på klatresenteret til Ute (gamle Gekko). Manglet ikke så mye på å være helt oppe, og satser på å dunke hodet i taket neste gang. Sigurd og Linda bryr seg ikke så hardt om høyder, og er mer opptatt av teknikk og balanse og sånt. Heldiggrisene.
Bildet er lånt fra hjemmesida til Ute, og viser klatrehallen. Har tegna inn den ruta jeg turte å klatre lengst i. Husker ikke graderinga, men jeg mener det kunne ha vært 5-. Eller var det kanskje bare 4+...
