Fy faen så dumt

På E24.no kan man i dag lese en sak med tittelen "Brente koffert med kr 80 000", som handler om avslutningsfesten på Spasibar (kunststudentenes stamsted i Oslo som må stenge). Pengene som ble brent var inngangspengene. Jeg synes det er kvalmt og UTROLIG teit gjort å fyre av så mye penger, som tross alt kunne vært brukt på noe litt mer fornuftig.

Men det der er ikke det verste... Det som er verst er å lese hva en av arrangørene, Tonje Nordmo, sier om penge-brenninga: "Det var en utrolig frigjørende fest. Bålet var utført som et rituale, fordi det er viktig å statuere at det er vi som eier pengene, og ikke de som eier oss. Vi må løsrive oss fra pengenes makt".

På spørsmål om hun forstår om noen kan reagere på at de brenner så mye penger, svarer Nordmo følgende: "Det har jeg ingen forståelse for".

Hørt noe sånt?! Jeg kan nesten ikke tro at det finnes folk som er så jævlig sprengt i hodet at de kan finne på å si noe sånt. Greit nok at folk selv må få bestemme hva de skal bruke pengene sine til, og man kan alltids si at det ikke er noe verre å svi av (bokstavelig talt) 80 000 i et bål enn å bruke tjue millioner på en båt som man uansett ikke greier å håndtere og som helt sikkert kræsjer i løpet av sommeren. Men: Å prøve å få dette til å framstå som noe intellektuelt og symbolsk for å liksom "løsrive seg fra pengenes makt", fremstår som så lavpannet dumskap at jeg rett og slett blir provosert. Ikke fordi de brant pengene, men fordi uttalelsene er så liksom-korrekte og jalla at det er til å schpy av.

Hvis disse kunstspirene skal løsrive seg fra pengenes makt, hvorfor skal de da på død og liv ha så jævla mye penger for kunsten sin? Kan de ikke bare selge alt de lager mot at folk kan holde dem litt i hånda? Eller ved å bli venn på Facebook? De vil jo ikke ha penger (det var jo derfor de brant dem opp), så hvorfor gi dem det? Gi dem et klapp på skuldra (gjerne litt hardt), ta med kunsten hjem, heng den opp, sett den i hagen, eller sett fyr på den. Så kan du "løsrive deg fra kunstens makt over deg selv". Tenk så befriende.

69 grader nord

Jeg har nå opprettet en ny blogg for sommerens store happening: "69 grader nord". Her kommer det bilder og kanskje noen små fortellinger fra turen nordover til Lofoten.

69gradernord.blogspot.com.

Til Gråkallen

Fredag 4. juli, sol og 28 varmegrader. Fin-fint vær, men bittelitt varmt å sykle. Tok en tur til toppen av Gråkallen, mest for å måle avstanden fra Ila og til toppen. Min computer sier det er 8,6 kilometer. Startet hjemme, syklet ned Byåsveien til Ila, tok til venstre i rundkjøringa opp Vestoppfarten, til Sverresborg, til høyre ved butikksenteret og opp Fjellseterveien. Oppe ved Skistua tok jeg til venstre opp grusveien som går til toppen av Gråkallen, og syklet til porten inn til militæranlegget (eller det som var et militært anlegg om ikke annet). Kjørte Fjellseterveien og Breidablikkveien ned igjen, og til høyre opp Byåsveien ved Åsveien skole. En fin runde som test på form, eller som rein bakketrening.