Høy på årets resultat i Birken ble jeg veldig motivert til å satse knallhardt frem til neste sesong, for å se om det er mulig å forbedre tida. Og ikke bare forbedre tida, men om det er mulig å komme under tre timer... Det betyr en forbedring på 10 %. Hvis jeg bruker samme tankegang på de andre rittene, har jeg dermed følgende mål for neste sesong:
Markatråkket [2008: 03:45:09] [10 % = 23 minutter] [2009: 03:22:09]
Hølondingen [2008: 02:06:17] [10 % = 13 minutter] [2009: 01:53:17]
Sykkelener'n [2008: 03:09:34] [10 % = 19 minutter] [2009: 02:50:34]
Fjellsykkelrittet [2008: 03:55:55] [10 % = 24 minutter] [2009: 03:31:55]
Markathriller'n [2008: 01:53:01] [10 % = 12 minutter] [2009: 01:41:01]
Birkebeinerrittet [2008: 03:19:51] [10 % = 20 minutter] [2009: 02:59:59]
Blodslitet [2008: 00:36:40] [10 % = 4 minutter] [2009: 00:32:40]
Etter som formen ble bedre og bedre utover i sesongen, tror jeg det også vil bli vanskeligere og vanskeligere å forbedre tida. Føler meg rimelig sikker på at det skal være mulig å kjøre Markatråkket 23 minutter raskere enn i fjor, men ser jo at Markathriller'n på 01:41:00 og Birken på 02:59:59 er svært så hårete mål. Men de syntes vel det å dra til månen var ganske hårete på 1960-tallet også.
mandag 29. september 2008
fredag 26. september 2008
George Hu?
We take you now to the Oval Office:
George: Condi! Nice to see you. What's happening?
Condi: Sir, I have the report here about the new leader of China.
George: Great. Lay it on me.
Condi: Hu is the new leader of China.
George: That's what I want to know.
Condi: That's what I'm telling you.
George: That's what I'm asking you. Who is the new leader of China?
Condi: Yes.
George: I mean the fellow's name.
Condi: Hu.
George: The guy in China.
Condi: Hu.
George: The new leader of China.
Condi: Hu.
George: The Chinaman!
Condi: Hu is leading China.
George: Now whaddya' asking me for?
Condi: I'm telling you Hu is leading China.
George: Well, I'm asking you. Who is leading China?
Condi: That's the man's name.
George: That's whose name?
Condi: Yes.
George: Will you or will you not tell me the name of the new leader of China?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir? Yassir Arafat is in China? I thought he was in the Middle East.
Condi: That's correct.
George: Then who is in China?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir is in China?
Condi: No, sir.
George: Then who is?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir?
Condi: No, sir.
George: Look, Condi. I need to know the name of the new leader of China. Get me the Secretary
General of the U.N. on the phone.
Condi: Kofi?
George: No, thanks.
Condi: You want Kofi?
George: No.
Condi: You don't want Kofi.
George: No. But now that you mention it, I could use a glass of milk. And then get me the U.N.
Condi: Yes, sir.
George: Not Yassir! The guy at the U.N.
Condi: Kofi?
George: Milk! Will you please make the call?
Condi: And call who?
George: Who is the guy at the U.N?
Condi: Hu is the guy in China.
George: Will you stay out of China?!
Condi: Yes, sir.
George: And stay out of the Middle East! Just get me the guy at the U.N.
Condi: Kofi.
George: All right! With cream and two sugars. Now get on the phone.
(Condi picks up the phone.)
Condi: Rice, here.
George: Rice? Good idea. And a couple of egg rolls, too. Maybe we should send some to the guy in China. And the Middle East. Can you get Chinese food in the Middle East?
George: Condi! Nice to see you. What's happening?
Condi: Sir, I have the report here about the new leader of China.
George: Great. Lay it on me.
Condi: Hu is the new leader of China.
George: That's what I want to know.
Condi: That's what I'm telling you.
George: That's what I'm asking you. Who is the new leader of China?
Condi: Yes.
George: I mean the fellow's name.
Condi: Hu.
George: The guy in China.
Condi: Hu.
George: The new leader of China.
Condi: Hu.
George: The Chinaman!
Condi: Hu is leading China.
George: Now whaddya' asking me for?
Condi: I'm telling you Hu is leading China.
George: Well, I'm asking you. Who is leading China?
Condi: That's the man's name.
George: That's whose name?
Condi: Yes.
George: Will you or will you not tell me the name of the new leader of China?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir? Yassir Arafat is in China? I thought he was in the Middle East.
Condi: That's correct.
George: Then who is in China?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir is in China?
Condi: No, sir.
George: Then who is?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir?
Condi: No, sir.
George: Look, Condi. I need to know the name of the new leader of China. Get me the Secretary
General of the U.N. on the phone.
Condi: Kofi?
George: No, thanks.
Condi: You want Kofi?
George: No.
Condi: You don't want Kofi.
George: No. But now that you mention it, I could use a glass of milk. And then get me the U.N.
Condi: Yes, sir.
George: Not Yassir! The guy at the U.N.
Condi: Kofi?
George: Milk! Will you please make the call?
Condi: And call who?
George: Who is the guy at the U.N?
Condi: Hu is the guy in China.
George: Will you stay out of China?!
Condi: Yes, sir.
George: And stay out of the Middle East! Just get me the guy at the U.N.
Condi: Kofi.
George: All right! With cream and two sugars. Now get on the phone.
(Condi picks up the phone.)
Condi: Rice, here.
George: Rice? Good idea. And a couple of egg rolls, too. Maybe we should send some to the guy in China. And the Middle East. Can you get Chinese food in the Middle East?
mandag 22. september 2008
onsdag 10. september 2008
00:41:12
Karusell-ritt og TVK klubbmesterskap i Nilsbyen. Skikkelig morsom, men tung, terrengløype. 5 runder på 2050 meter. Knallhard åpning med litt for høy fart kombinert med noe helvetes trøbbel med sykkelen gjorde at jeg vurderte å bryte etter én runde. Beit tenna sammen og kreket meg videre, og kom omsider til mål. Innsatsen holdt til en tredjeplass, og min første pallplassering ever! Ikke så mange som var med, men en tredjeplass er nå en tredjeplass åkke som.
Resultatene ser du her.
Resultatene ser du her.
00:36:40
Tirsdag 9. september kjørte jeg "Blodslitet", et ritt fra Ila til Skistua, i skogen. Opp Vestoppfarten, Driftsveien, ned mot Nydammen, opp til Tømmerdalstorget, rundt Kopperdammen, opp akebakken til Studenthytta, og bittelitt nedover til Skistua. 500 høydemeter på 10 kilometer. Ganske heavy... Men morsomt.
Link til bilde tatt av Jørn Dahl Stamnes. Og nei, jeg er ikke stiv i skuldrene, armene, smilet eller beina. Det ser bare sånn ut.
Link til bilde tatt av Jørn Dahl Stamnes. Og nei, jeg er ikke stiv i skuldrene, armene, smilet eller beina. Det ser bare sånn ut.
mandag 1. september 2008
03:19:51
"Birkebeinerrittet 2008"... så var omsider den store dagen kommet. Selv om jeg ikke liker det, har det blitt slik at Birken ble det store, viktige målet for denne sesongen. Det er jo "bare" et sykkelritt det også, men rammen rundt og all hypen omkring det gjør det likevel til så enormt mye mer. Dermed har Sykkelener'n, Fjellsykkelrittet og Markathriller'n blitt "degradert" til ritt i oppkjøring til Birken. Synes både Sykkelener'n og Fjellsykkelrittet var ritt som gikk i finere natur og med artigere løype enn Birken. Stort sett. Et par partier på Birken som var helt suverene, men det var også veldig mye kjedelig asfalt og grus.
Reiste fra Trondheim fredag etter jobb sammen med Linda, Sigurd og pappa, som var sjåfør for anledningen. Linda hadde fått billett hun også, og gledet seg til å kjøre "rittet" hun også. Vi ankom Rena på kvelden, og fikk satt opp teltet før vi gikk til sentrum for å se på livet og hente startnummer. Ble mektig imponert over logistikken i arrangementet. Skikkelig proft! Og den stemningen som var i Rena-gatene denne kvelden... utrolig opplevelse. Masse forventning, usikkerhet, prestasjonsangst, panikk-handling av gadgets til sykkelen, tvangsfôring med pasta og andre karbohydrater, rastløshet, glede, brede smil og ikke minst: tusenvis av folk som er der av nøyaktig samme grunn, nemlig å komme seg over fjellet fra Rena til Lillehammer.
Lørdag morgen gikk starten for min pulje (13) kl 08.00, og jeg og Sigurd måtte tidlig opp for å gjøre oss klare. Litt over fem om morgenen hadde jeg smurt 6 rugbrødskiver med Nugatti, som ble spist stående utenfor teltet mens jeg kikket på at andre rundt om på campingen begynte å vokne til liv. Det tok litt tid å få ned så mye mat, men det gikk greit sammen med litt Farris. En banan og og en halv pose Real Turmat frokostblanding seinere dro jeg og Sigurd avgårde. Først dro vi for å sende sekkene med skift til Lillehammer, og veie sekkene. Så var det oppvarming, og omsider så gikk starten...
Reiste fra Trondheim fredag etter jobb sammen med Linda, Sigurd og pappa, som var sjåfør for anledningen. Linda hadde fått billett hun også, og gledet seg til å kjøre "rittet" hun også. Vi ankom Rena på kvelden, og fikk satt opp teltet før vi gikk til sentrum for å se på livet og hente startnummer. Ble mektig imponert over logistikken i arrangementet. Skikkelig proft! Og den stemningen som var i Rena-gatene denne kvelden... utrolig opplevelse. Masse forventning, usikkerhet, prestasjonsangst, panikk-handling av gadgets til sykkelen, tvangsfôring med pasta og andre karbohydrater, rastløshet, glede, brede smil og ikke minst: tusenvis av folk som er der av nøyaktig samme grunn, nemlig å komme seg over fjellet fra Rena til Lillehammer.
Lørdag morgen gikk starten for min pulje (13) kl 08.00, og jeg og Sigurd måtte tidlig opp for å gjøre oss klare. Litt over fem om morgenen hadde jeg smurt 6 rugbrødskiver med Nugatti, som ble spist stående utenfor teltet mens jeg kikket på at andre rundt om på campingen begynte å vokne til liv. Det tok litt tid å få ned så mye mat, men det gikk greit sammen med litt Farris. En banan og og en halv pose Real Turmat frokostblanding seinere dro jeg og Sigurd avgårde. Først dro vi for å sende sekkene med skift til Lillehammer, og veie sekkene. Så var det oppvarming, og omsider så gikk starten...
Turen over fjellet gikk egentlig ganske greit. Som vanlig tok det fryktelig lang tid før kroppen ville være med. Ned mot Djuposet kjørte jeg fra alle de jeg til da hadde sittet sammen med, og - som vanlig - ble jeg kjørende ganske lenge alene etter et terrengparti. Det er så dumt det der altså; greier ikke å henge med ræserne fra start, blir liggende i en litt roligere pulje som jeg kjører fra nedover, og så blir jeg liggende i ingenmannsland etterpå.
Etter langt om lenge og lenger enn langt fikk jeg plutselig se ryggen på Sigurd igjen. Jeg hadde ikke sett ham siden Skramstad, og når jeg da mistet ham av syne trodde jeg han stakk for godt. Men på de to siste passeringene lå jeg bare noen få meter bak, og når nedkjøringen startet kom jeg meg endelig opp på siden av ham, så vi fikk snakket litt sammen. Det var så utrolig kult... "Går det bra?" ropte jeg. "Det går jævlig bra!" ropte han. "Ligger vi bra an på tid eller?" ropte jeg. "Vi ligger jævlig bra an på tid!" ropte han. Når jeg skjønte at vi lå bra an i forhold til skjema på 03:30:00 fikk jeg nesten gåsehud, og trodde ikke det kunne være sant. Så kom det plutselig en tulling i hundre på yttersida av feltet, en som tråkket som en gal og som brølte "Fy faen gutter! Kjører vi sammen nå så greier vi det på tre tjue!". Da ble jeg i hvertfall gira.
Dermed ble det er bra kjør inn mot mål, som ble litt ødelagt av en del virring i feltet. Det ble kjørt hardt oppover, men sakte på flatene og nedover. Folk kjeftet og smelte og bannet fordi noen ikke ville dra, men når man dro gikk det enten for sakte eller så var det ingen som ville opp og avlaste.
Trodde jeg skulle rett i mål etter Ballettbakken, men fikk en real overraskelse når det fortsatt var noen hundremeter igjen. Da kjente jeg krampa i lårene, men tråkket til jeg klarte og greide akkurat å karre meg til mål under tre tjue. Og var strålende fornøyd med det...
01:53:01
"Markathriller'n" vel unnagjort, og det ble en fin gjennomkjøring før Birken. Tok det pent rundt Byneset for å unngå at intensiteten ikke ble for høy, og at det ikke skulle bli for mye melkesyre. Opp bakkene fra Byneset til Bymarka trøkka jeg på litt mer, og kom inn til en respektabel tid.
Tror jeg har sagt minst 4 ganger før at "i år skal jeg delta på Markathriller'n". Men det har aldri blitt noe av. Har trent en del i deler av løypa, og har kjørt gjennom den gamle traséen én gang tidligere. I år var det lagt inn et nytt stiparti på Byneset som forkortet asfalt-delen, og det var veldig bra. Det som er av terreng er knallbra, men det er synd at det er såpass lite av det. Derfor kjærkomment med enda mer. Løypa er relativt tung, med masse stigning, tøffe nedkjøringer og harde klatringer.
Tror jeg har sagt minst 4 ganger før at "i år skal jeg delta på Markathriller'n". Men det har aldri blitt noe av. Har trent en del i deler av løypa, og har kjørt gjennom den gamle traséen én gang tidligere. I år var det lagt inn et nytt stiparti på Byneset som forkortet asfalt-delen, og det var veldig bra. Det som er av terreng er knallbra, men det er synd at det er såpass lite av det. Derfor kjærkomment med enda mer. Løypa er relativt tung, med masse stigning, tøffe nedkjøringer og harde klatringer.
Foto: Linda Stenhaug
mandag 18. august 2008
03:55:55
Lørdag gikk "Fjellsykkelrittet" av stabelen. Starten gikk på Savalen skiarena, og mål var i Folldal. Arrangøren sa det var 98 kilometer mellom start og mål, men jeg hadde noe mindre på min computer. Uansett, det var brukbart langt, og jeg var dyktig sliten på slutten. Hadde gjort en diger bommert i oppkjøringa, nemlig knebøy på mandag som satt i helt til fredag. Dermed var beina sure som pokker, og i partier der jeg normalt har mye å kjøre med var det helt stopp. Var heldig som kom med i en gruppe som kjørte sånn passe disiplinert, så jeg kom inn til en anstendig tid.
Oppladningen var altså ikke den beste, sett i ettertid. Forrige lørdag kjørte jeg Sykkelener'n, droppet restitusjonsøkt på søndag, kjørte kort men halvintenst på mandag med påfølgende knebøy på 3T, og så en steinhard sti-økt på onsdag. Tror kanskje ikke at det var noe sjakktrekk. Sti-turen med André var sykt morsom, men kanskje litt for hardt så tett innpå. Men man lærer jo noe hele tiden...
Fredag etter jobb kjørte jeg og Linda sørover til Tynset, der vi skulle besøke Nils og Torunn. Vi kom til dem omtrent åtte, og fikk en varm velkomst av Era, en kjempefin og morsom (og snill!) hund. Gården var kjempefin, og det var koselig å møte Nils og Torunn. Nils skulle også sykle på lørdag, og siden han er "local" fikk jeg noen gode tips om løypa. Jeg mistet Nils allerede i det første terrengpartiet, og jeg så for meg at han var langt, langt foran meg i mål. Men resultatene viser at jeg greide å karre meg til mål bare 4 minutter senere.
Vi ble på Tynset til søndag, og hadde en fin lørdag ettermiddag og søndag morgen sammen med Nils, Torunn, Nora og Tuva. Og Era selvsagt. God mat og hyggelig selskap. Gjorde et forsøk på å ta et glass vin også (Muga Reserva 2004), men jeg var så trøtt at jeg holdt på å gå i dørken...
Øyvind og Nils eter før start
Nils tauer på Øyvind
Nils smiler og ler opp bakkene
Litt stivere smil på denna karen...
Pulja jeg kjørte et stykke med. Flere helt til mål.
Harald Løvdal (i front)
Til fots over mål... kjipt.
Heiagjengen... Linda og Torunn
Era!
Oppladningen var altså ikke den beste, sett i ettertid. Forrige lørdag kjørte jeg Sykkelener'n, droppet restitusjonsøkt på søndag, kjørte kort men halvintenst på mandag med påfølgende knebøy på 3T, og så en steinhard sti-økt på onsdag. Tror kanskje ikke at det var noe sjakktrekk. Sti-turen med André var sykt morsom, men kanskje litt for hardt så tett innpå. Men man lærer jo noe hele tiden...
Fredag etter jobb kjørte jeg og Linda sørover til Tynset, der vi skulle besøke Nils og Torunn. Vi kom til dem omtrent åtte, og fikk en varm velkomst av Era, en kjempefin og morsom (og snill!) hund. Gården var kjempefin, og det var koselig å møte Nils og Torunn. Nils skulle også sykle på lørdag, og siden han er "local" fikk jeg noen gode tips om løypa. Jeg mistet Nils allerede i det første terrengpartiet, og jeg så for meg at han var langt, langt foran meg i mål. Men resultatene viser at jeg greide å karre meg til mål bare 4 minutter senere.
Vi ble på Tynset til søndag, og hadde en fin lørdag ettermiddag og søndag morgen sammen med Nils, Torunn, Nora og Tuva. Og Era selvsagt. God mat og hyggelig selskap. Gjorde et forsøk på å ta et glass vin også (Muga Reserva 2004), men jeg var så trøtt at jeg holdt på å gå i dørken...
Øyvind og Nils eter før start
Nils tauer på Øyvind
Nils smiler og ler opp bakkene
Litt stivere smil på denna karen...
Pulja jeg kjørte et stykke med. Flere helt til mål.
Harald Løvdal (i front)
Til fots over mål... kjipt. 
Heiagjengen... Linda og Torunn
Era!mandag 11. august 2008
03:09:34
Foto: Ståle FlottenSå var "Sykkelener'n" vel unnagjort. Det var et fantastisk flott ritt, med fantastisk natur, matstasjon rundt hver sving og til dels mange folk som sto rundt løypa og heiet på oss som syklet. Jeg så til og med mannen med ljåen oppe i en bakke, og da var alt bare stas...
På forhånd hadde jeg sett på resultatene fra i fjor, og bestemt meg for at jeg skulle ha som mål å komme under tre timer. I år var det imidlertid mye våtere, sterk motvind over fjellet, og 3 km lenger enn i fjor. Så det ble vanskelig å komme inn på under tre timer. På den andre siden: Jeg hang greit med 2 stykker opp Vinstradalen. De kjørte hardt, men ikke verre enn at jeg lett hang på. Dette funka fint, helt til en forbanna idiot passerte meg helt på toppen av terrengpartiet, for så å ligge og bremse i 12-15 km/t nedover. Faen altså... det førte til at jeg mista de 2 jeg syklet sammen med, og måtte kjøre alene over fjellet (ikke alene altså, men det var jeg som måtte gjøre jobben hele veien; ingen andre som trakk i høy nok hastighet).
Etter som jeg slo både Bjarte Engen Vik (03:17:44) og Svein Tore Samdal (03:11:05), og kom under minuttet bak min svoger Sigurd (03:08:37), så er jeg likevel ganske fornøyd.
Var så heldig å få bo på hytta til Tove i Glitnir sammen med Linda (04:19:29), Siv Merete (05:16:02), Lise (04:55:31), Jannike (05:13:51), Hilde (04:29:07), Asgeir (04:07:03), Tor (03:16:16) og Harald (03:19:02). Litt sykdom og nervøsitet til tross, alle kom seg gjennom rittet, og alle var enige om at det var et flott ritt. På hytta la Tove alt til rette for at vi skulle ha det fint, og hun disket opp med nydelig mat både seint og tidlig, og passet på at alle hadde noe godt i glasset i tillegg. Skikkelig service, altså. Nå gleder jeg meg til Fjellsykkelrittet på lørdag... Blir spennende å se hvordan beina taklet kjøret rundt Orkelsjøen.
På forhånd hadde jeg sett på resultatene fra i fjor, og bestemt meg for at jeg skulle ha som mål å komme under tre timer. I år var det imidlertid mye våtere, sterk motvind over fjellet, og 3 km lenger enn i fjor. Så det ble vanskelig å komme inn på under tre timer. På den andre siden: Jeg hang greit med 2 stykker opp Vinstradalen. De kjørte hardt, men ikke verre enn at jeg lett hang på. Dette funka fint, helt til en forbanna idiot passerte meg helt på toppen av terrengpartiet, for så å ligge og bremse i 12-15 km/t nedover. Faen altså... det førte til at jeg mista de 2 jeg syklet sammen med, og måtte kjøre alene over fjellet (ikke alene altså, men det var jeg som måtte gjøre jobben hele veien; ingen andre som trakk i høy nok hastighet).
Etter som jeg slo både Bjarte Engen Vik (03:17:44) og Svein Tore Samdal (03:11:05), og kom under minuttet bak min svoger Sigurd (03:08:37), så er jeg likevel ganske fornøyd.
Var så heldig å få bo på hytta til Tove i Glitnir sammen med Linda (04:19:29), Siv Merete (05:16:02), Lise (04:55:31), Jannike (05:13:51), Hilde (04:29:07), Asgeir (04:07:03), Tor (03:16:16) og Harald (03:19:02). Litt sykdom og nervøsitet til tross, alle kom seg gjennom rittet, og alle var enige om at det var et flott ritt. På hytta la Tove alt til rette for at vi skulle ha det fint, og hun disket opp med nydelig mat både seint og tidlig, og passet på at alle hadde noe godt i glasset i tillegg. Skikkelig service, altså. Nå gleder jeg meg til Fjellsykkelrittet på lørdag... Blir spennende å se hvordan beina taklet kjøret rundt Orkelsjøen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)