03:41:43

Markatråkket 2009 er vel unnagjort, og tida ble som headingen sier, 03:41:43. I en tidligere tråd skrev jeg om hva jeg trodde målet for rittet kunne være, ut fra fjorårets resultat og det faktum at løypa var forlenget med 6-7 kilometer i år. Der skrev jeg at 3:30 på en god dag var et friskt mål, at jeg ville være fornøyd med en forbedring, og at det ville bli noe drit hvis jeg brukte lenger tid enn i fjor. Jeg kjørte ca 4 minutter raskere i år, som betyr en ganske åkei forbedring løypeendringene tatt i betraktning.

Men det kunne blitt så mye bedre... Fra start tok jeg det ganske pent. La meg omtrent midt i feltet og bestemte meg for å gå opp de bratteste kneikene mot Liaåsen. Det er jeg glad jeg gjorde, for det ville blitt forferdelig tungt å mase på lette gir med flere titalls mer og mindre dyktige syklister rundt seg. Jeg så flere som insisterte på å sykle, og jeg tror det var mange av dem som gikk sure relativt fort. Var mange som datt fort av, i hvertfall.

Ned mot Klæbu og Nordset kjørte jeg veldig kontrollert og rolig langt framme i en ganske rask gruppe. Tok én føring, men det var andre som var mer utålmodige enn meg som jobba frenetisk i front. Ingen grunn til å krangle på sånt, og da var det bedre å ligge bak.

I den nye traséen i Vassfjellet ble det stor strekk i feltet, og kroppen min begynte omsider å våkne ordentlig. Jeg hadde sterke, fine bein, og kjørte ganske striks på puls for ikke å gå stiv. Tok jevnt og trutt igjen folk, og følte jeg hadde en god tid innen rekkevidde. Ved Tanemsstien var jeg alene, og hadde som mål å kjøre inn en gruppe som jeg visste lå foran og som kunne kjøre sterkt på asfalten tilbake mot Bratsberg. Men så. PANG! Med ett fikk jeg krampe i lårene, begge to samtidig, både foran og bak. Måtte av sykkelen og tøye flere ganger, og ute på asfalt og grus igjen var det bare så vidt det gikk fremover. Ble tatt igjen av mange folk jeg hadde passert for lenge siden, og da var jeg så forbanna at jeg holdt på å hive sykkelen til skogs.

Fra Klæbu til Bratsberg kirke gikk det smått. Kjørte på lav puls, lette gir og i saaaakte fart. Vel i mål fikk jeg konstatert at flere av de som tok meg igjen når jeg stod der med krampe hadde kjørt på tider ned mot 3:30, og jeg er temmelig sikker på at jeg hadde kjørt på 3:30 hvis ikke krampa hadde tatt meg. 5-6 ganger av sykkelen i ca ett minutt hver gang, pluss all den tida jeg tapte på lompekjøring de siste 25 kilometerne ville utgjort mer enn de 11 minuttene jeg kom bak tre og en halv time. Forbanna drit altså. Men men. Her er alle resultatene.