Markatråkket - Hva er målet?

Om ikke så altfor mange timer går starten i Markatråkket, rittet som var min debut i konkurransesammenheng på sykkel. I fjor ante jeg ikke hva jeg kom til å bruke. Husker ikke om jeg hadde noe annet mål enn å fullføre. I år aner jeg heller ikke hva jeg kommer til å bruke. Jeg tror (og håper) at formen er bedre enn på samme tid i fjor, og så har jeg jo ett år mer med trening i kroppen. Jeg kjørte på 03:45:XX i fjor, og da må man vel egentlig ha som mål å bruke litt kortere tid i år.

MEN: De har gjort løypa lengre i år. Vet ikke hvor mye, men det er et bra stykke ekstra på asfalt, og det er en bætta mer sti. Så det er umulig å si... I et tidligere innlegg, om sesongen 2009, skrev jeg om hva en 10 % forbedring betyr. For Markatråkket betyr det 23 minutter, altså en sluttid på 03:22:XX. Hadde det vært samme løype som i fjor, hadde jeg hatt et håp. Men med ny trasé er jeg usikker.

Alt annet likt, bortsett fra lengre løype, skulle tilsi at jeg bruker lengre tid i år. Men så er kanskje formen bedre. Om formen utlignes av forlengelsen, eller hvilken av disse faktorene som har mest å si blir spennende å se. Siden det er så vanskelig, sier jeg at jeg på en god dag bør greie 03:30:XX. En normal dag gir samme tid som i fjor, og så blir det skuffelse, tårer og tenners gnissel hvis jeg bruker noe mer enn tre timer og femogførti minutter...

Ei gryte med gull

Regnvær og sol laget en flott regnbue over byen i dag, her sett fra Byåsen. Ser ikke ut til at det er så langt bort til den påståtte gryta med gull...

Løypebesiktigelse - Markatråkket

Søndag 24. mai var det gjennomkjøring/"besiktigelse" av traseen til Markatråkket. Det var hele 25 stykk som møttes på Dragvoll i det supre været. Starten av løypa var akkurat like tøff som i fjor, med et par skikkelige kneiker på tur opp til Liaåsen. Det gikk fint å sykle hele veien i år, noe som er en forbedring fra i fjor. Det blir spennende å se under rittet, om det lar seg gjøre å sykle med mange folk rundt seg, eller om det vil lønne seg å løpe med sykkelen. Pulsen blir høy når man sitter og trør som f*** opp steinura, men om det er bedre å løpe er jeg likevel usikker på.

Ned fra Liaåsen er det mye fin sti uten de helt store utfordringene. Det rister og slår, men ikke verre enn at det er lett å holde styr på sykkelen. Etter nedkjøringen får man et stykke på asfalt og grus, og her er det greit å ha følge med ei gruppe. Nytt, kort stiparti på vei mot Klæbu, deretter en del grus og asfalt. På strekket ned til Nordset og rundt der er det kjempeviktig å ha flere rundt seg; å ligge her alene kan bli tungt, og det er lett å mase for mye når man kjører alene.

Nytt i år er litt mer asfalt mot Vassfjellet, men premien er et ekstra stykke på sti og traktorvei. Etter hvert kommer stien fra Tanem, som er relativt krevende. Der er det mye røtter, stein, dropp og vanskelige crux, og det kommer til å bli en del løping på meg der under rittet. Når stien er ferdig er det transport over til Tillerbrua, og videre opp til Bratsberg kirke. Derfra blir det et helvete opp til Liaåsen igjen. Først seig grus opp til Rossmo, så sti, brattere og brattere til toppen av åsen. Kjørte på 90-92 % av HFmax opp der i går, og da var beina passe sure når jeg kom på toppen.

Vel oppe er det heldigvis en del nedover før de siste par bakkene kommer. Litt småteknisk på sti/traktorvei, men mulighet for å holde god fart. Morsomt er det i hvertfall! Slutten på løypa er kuttet ift i fjor, og det er bra. Etter et par korte, men bratte bakker, er det nedover til Stokkanhaugen, og derfra kort stykke på asfalt før man tar til venstre inn på grus/sti et kort parti inn mot mål.

Fantastisk løype, utrolig tungt og ganske krevende. Men utrolig morsomt! Se bilde og turbeskrivelse på heimsida til TVK.

Hvor ble alle linfrøene av?

Jeg har den uvanen at jeg spiser lunsj på plassen min på jobb. Mange grunner til det, men det er nå bare sånn. I dag kom jeg til å snu tastaturet opp-ned, og da fikk jeg svar på hvor det blir av alle linfrøene som ramler av brødet... ingen blir nemlig liggende på pulten, og jeg ser jo at noen ramler av, så ett sted måtte de jo være. Det var forresten ikke bare linfrø inni der, men mye smuss og støv og hår og lo og annet snacks. Bare se her (ikke mye dybdeskarphet i bildet; det ble tatt med 17mm f2.8):

Skummel premie

kick.blogg.no kjører en konkurranse under headingen "Høydeskrekk? Vinn klatrekurs!". Interessant. Jeg har høydeskrekk, og ville ikke deltatt i en konkurranse der jeg kunne vinne et klatrekurs. Kanskje litt spesielt siden det var klatringa som gav meg høydeskrekk, men det er uansett en litt morsom heading. "Livredd for å fly? Vinn tur med småfly!". "Arachnophobi? Vinn tarantell!". Mange varianter. Men det finnes jo folk som til tross for sin viten om skrekken velger å utsette seg for høyder, og de fortjener egentlig et kurs. Er du en av dem kan du jo sjekke hva konkurransen går ut på her: kikc.blogg.no

Nydelig

Hva tror du skjer om man tar én stykk forjævlig sang og spriter den opp med litt gla'rock? Her er resultatet i hvert fall...

Republikken

Onsdag 6. mai var jeg og resten av info på besøk hos Republikken i København. Republikken er et kontorfellesskap for folk som på et eller annet vis jobber kreativt, enten ved at de jobber med design, video, grafisk, etc, eller gjennom kreative prosesser på et eller annet område. Innbyggerne i Republikken er stort sett enkeltmannsforetak, men det er noen bedrifter på 2-3 ansatte som også leier plass der.

Ivan fortalte om hvordan de jobber, og at de ønsker å legge forholdene til rette for at folk skal møtes og finne sammen om å løse forskjellige oppgaver. De har derfor fokus på de sosiale arenaene, med mange møteplasser, sofagrupper, tv-stue, frokostrom med dj-pult osv, der folk med forskjellig bakgrunn kan møtes og gå sammen om store prosjekter.

Republikken var et utrolig kult sted. Når jeg gikk rundt der inne tenkte jeg hele tiden "Jeg vil også jobbe sånn!". Samtidig fikk jeg en liten... tja, kall det avmaktsfølelse, fordi det virker så fjernt å ha noe slikt i Trondheim. Det er ikke bare-bare å dra noe sånt i gang, og det er ikke gitt at det vil fungere andre plasser. Det finnes jo eksempler på langt mindre kontorfellesskap der enkeltmannsforetak sitter sammen, men noe av det som var spesielt med Republikken var at folkene gjerne jobbet sammen om store prosjekter. Og den stemningen som var i lokalene, ja den var bare helt herlig.

Ta en titt selv: http://republikken.net

Lamme spesialeffekter

Kroppen er ikke helt som den skal i dag, og jeg er derfor hjemme fra jobb. Har både jobba og slappa av i dag, og sett filmen "Ulvenatten". Hadde litt forhåpninger til den, for de som har sett den før sier den er så bra. Filmen er basert på en roman av Tom Egeland, og fikk gode kritikker da den kom. VG skrev blant annet at filmen må kalles "vellykket og meget god". Jeg synes den var kjedelig. Lite fengende, et utrolig inkompetent og teit politi som føkker opp gang på gang og gjør det hele til en lite troverdig affære. Det er ikke før skurkene kommer ut på veien at det hele begynner å ligne noe, men den sekvensen varer så altfor kort. Og så sørger filmskaperne for virkelig å ta livet av filmen med utrolig teit slutt og det som må være norgeshistoriens dårligste filmeffekt: Flyet som eksploderer på himmelen. Tror til og meg jeg skulle greid å lage noe bedre med en fyrstikk og PhotoShop. Makan! Hvorfor kan ikke nordmenn lage film slik de gjør i Sverige og Danmark? Hvorfor må vi være så innmari dårlige? Jeeezess...

Søndagstur med TVK

Langtur med maraton-gruppa i TVK i dag. Flott tur! Vel hjemme ble det et brett med vafler... Namm!